 |
| Hva fyller jeg "det hellige" med? - 16. juli
|
|
|
 |
|
Fra Jostein Nielsens blog:
Alle inntrykk påvirker meg. Mange inntrykk har jeg ikke herredømme over, men det er likevel et stort antall som jeg kan bestemme om jeg vil påvirkes av eller ikke. Utfordringen i dag er ”overstimulans”, og da kan det gode bli det bestes fiende. Det er så mye bra som kan beslaglegge intellekt og følelsesliv (= mitt ”hellig sted”) at det ikke blir rom for det beste:
Fellesskap og tid sammen med Den hellig ånd.
Uten dette fellesskapet svekkes sensitiviteten og jeg blir mindre vár for de inntrykkene som påvirker meg utenfra. Her er et eksempel:
For noen år siden hadde jeg en sterk åndelig opplevelse. Jeg kom hjem en kveld og slo på TVen og ble forskrekket over hvor mye banning det var både i intervjuer og programmer. Hvordan i all verden kunne en slik forandring ha skjedd bare i løpet av noen få dager?
Det gikk noen øyeblikk før jeg skjønte at det var Åndens nærvær ikke bare i mitt aller helligste, men i tanke- og følelsesliv som reagerte. Mine egne tanker og følelser var blitt så vant til inntrykkene at de ikke registrerte dem lenger.
Egentlig var dette en skremmende opplevelse. Dersom jeg som menneske har lav terskel for hva jeg slipper inn og sensorene er ”nøytralisert” – hva blir da det neste?
Paulus har følgende løsning:
Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.2 Kor 10:4-5
Men jeg tror det forutsetter at Den hellige ånd får rom på det ”hellige sted”, og det hører med til den daglige innvielse.
|
|
|
|
Fra Jostein Nielsesn blog: Det kommer med alderen, tror jeg: Vi blir mer opptatte av saltinnhold i maten. Av hensyn til hjertets sunnhet bør det ikke være for mye salt. Vi spiser ca 10 ganger så mye salt som kroppen trenger, og dobbelt så mye som anbefalt maksimum pr dag. Jo, jeg er opptatt av saltinnholdet for min fysiske velværes skyld. Jeg trenger noe, men ikke for mye.
Men dét er når vi snakker om det fysiske behovet. Jeg er også opptatt av saltinnhold når vi kommer inn på den åndelige siden av livet. Også det handler om ”hjertets sunnhet” – men på det området er jeg redd at saltinnholdet snarere har en tendens til å bli for lavt enn for høyt.
Paulus ber oss bruke sunn fornuft:
Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt. La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.Kol 4:2–6
"Gud, hjelp meg å dosere saltinnholdet på en slik måte at mine ord er vennlige, men har den nødvendige kraft til å påvirke hjertene til dem som ”står utenfor” fellesskapet med deg!"
|
|
 |
| Må alt ha en mening? - 24. juni
|
|
|
 |
|
Nils-Petter Enstad skriver på sin blog:
En melding tikker inn: En god venn gjennom mange år, tidligere kollega, en ressurssterk og dyktig frelsesoffiser er omkommet under en trafikkulykke i det landet der hun ga svært mange (de fleste?) av sine drøyt 30 år som frelsesoffiser. Det legges inn meldinger på hennes facebook-side – jeg har lagt inn en, jeg også. Og jeg leser de andre meldingene. Noen forsøker å finne en slags mening i det som har skjedd, eller i hvert fall en trøst i at man skal se meningen senere.
Da slår tanken meg: Ja, mon det?
Kan ikke det meningsløse bare få være meningsløst? Må alt ha en mening? Er det en mening med alt?
Var det en mening med tsunamien for noen år siden? Med jordskjelvet på Haiti?
Når menneskene gråter, da tror jeg Gud gråter med dem.
Min mor fortalte om sin far, som levde et langt liv og mistet nesten hele sin første familie; kone og seks av sju barn i tuberkulose og andre sykdommer. På sine gamle dager kunne han si, der han satt i gyngestolen, til min mormor: -Du, Anna, når jeg kommer til himmelen har jeg mye jeg skal spørre Jesus om.
Så satt han et øyeblikk, og så kom det: - Men når jeg ser ham, ansikt til ansikt, har jeg vel glemt det alt sammen.
Jeg tror det blir slik. Han skal få slippe å gi det meningsløse en mening. Han skal bare være der, sammen med oss.
Nils-Petter Enstad
|
|
 |
| «Storebror ser deg» - 20. juni
|
|
|
 |
|
Fra Jostein Nielsesn blog:
Begrepet kommer fra George Orwells bok ”1984” (publisert i 1949) og beskriver myndighetenes (diktaturets) kontroll av enkeltindividet. Da reality-TV kom for fulgt var det naturlig å velge ”Big Brother” som tittel på et av de første ”showene”. Det er m.a.o. mange negative assosiasjoner forbundet med det å ”bli sett”. Elektroniske spor, nye pass og mikrobrikke under huden fører fort tanken til ”dyrets merke” i Åpenbaringen 13.
Da vi var i Moldova og jobbet med opplegg for gatebarn valgte vi å kalle prosjektet for ”See me!” ut fra alle at mennesker har behov for å ”bli sett”. Jeg er ikke noe unntak og trenger å bli sett av mennesker og av Gud. Da David skrev om dette, var det med positiv undring:
Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.Sal 139:1–6
I 1861 skrev Lina Sandell:
Jeg har en bror som ved Guds side
vet om min sak og ber for meg.
At den ”storebroren” ser meg er jeg veldig glad for!
|
|
 |
| Effektive talere - 12. juni
|
|
|
 |
|
Fra Jostein Nielsens blog:
Jeg lar meg fortsatt begeistre av Obama, og jeg tror til og med hans sterkeste motstandere vil være enig i at han er en fantastisk taler. Å beherske ordet er viktig egenskap når man har et budskap å formidle.
Jeg drømmer fortsatt om å bli en bedre forkynner av det fantastiske budskapet som ligger i evangeliet. Mange av dem vi leser om i Bibelen hadde talegaver som førte mennesker til tro og omvendelse. Da Peter talte på pinsedagen fikk han samme respons som Døperen Johannes fikk på sin forkynnelse:
…og Paulus klarte å vekke interessen slik at mennesker uttalte: «Vi vil gjerne høre deg tale mer om dette en annen gang.» (Apg 17:32). Vi trenger flere slike talere!
|
|
|
|
Fra Jostein Nielsens blog:
Jeg kan vanskelig tenke meg noe verre enn følelsen av tomhet. Dersom du er en av de trofaste leserne av denne bloggen, vet du at en av mine kjepphester er ”innhold”. Jeg har møtt mennesker som faller inn i kategorien som beskrives i dagens bibelord:
Den som er glad i penger, får aldri nok av dem, og den som elsker rikdom, får aldri vinning nok. Også dette er tomhet. Fork 5:9–16
Men jeg vil være veldig forsiktig med å si at dette er en god beskrivelse på alle rike. Jeg kjenner mange som ser sin rikdom og overflod som en mulighet til å gjøre godt. Jeg tror mye av nøkkelen er å se alt jeg har, fra selve livet og til den minste ressurs, er noe som Gud har gitt meg å forvalte. Da kan det meste bli meningsfullt.
|
|
 |
| Kampen som sannheden - 2. juni
|
|
|
 |
|
Fra Vårt Land: "Israelske myndigheter og organisasjonene bak hjelpekonvoien til Gaza har svært ulike beskrivelser av hendelsene om bord i skipet Mavi Marmara.
Den israelske nettavisen Ynet forteller med israelske militære som var med i aksjonen som kilder om de blodige sammenstøtene ombord i skipet som var på vei til Gaza.
Avisen skriver at det var voldelige aksjonister soldatene møtte, aksjonister som også prøvde å få helikopteret til de første kommandosoldatene til å gå i havet.
– Aksjonistene prøvde å lynsje oss, sier soldater ifølge den israelske avisen Haaretz."
Les også : I strid med våre retningslinjer
Kommentarer (1)
|
|
 |
| Israels ambassade: – Ingen fredskonvoi - 1.juni
|
|
|
 |
|
Fra Dagen Magazinet:
"Den israelske ambassaden i Oslo sier det var aktivistene om bord på fredskonvoien som angrep deres soldater først.
Den norske regjeringen har i sterke ordelag kritisert det israelske angrepet på den internasjonale fredskonvoien. Mandag ble ambassadør Michael Eligal kalt inn på teppet i Utenriksdepartementet.
Ambassaderåd Aviad Ivri mener kritikken er misforstått.
– Istedenfor å snakke om israelske angrep, burde man snakke om at Israel beskyttet seg mot en farlig provokasjon, sier han til NTB."
Kommentere her>>
|
|
|
|
|
Dagens andakt
Rut Baronowsky
Oversettelse till norsk
Marianne Spor
|
|
|
|
 |
|
30. juli
”Jesus, som elsket ham, så da på ham og sa til ham: Du mangler én ting.”
(
Markus 10,21a)
Andakt:
Det unge paret skulle på bryllupsreise - langt av sted. Foreldrene skysset dem til flyplassen og vitset om at de sikkert hadde glemt passene hjemme. Men neida, passene ble hentet fram og kontrollert. Mannens pass så nytt og nesten ubrukt ut. Den unge fruens pass så ut som om det hadde ligget en uke i dusjen og foreldrene ble urolige fordi de kjente til de strenge reglene for innreise i destinasjonslandet.
Da reisedokumentene ble kontrollert ved innsjekkingen dro foreldrene et lettelsens sukk etter at fruens pass ble godkjent. De ble desto mer overrasket da reisen synes å gå i vasken på grunn av en liten feil i den unge mannens pass. En av sidene satt ikke ordentlig fast. Det ble en springmarsj til politiet og en timeslang uro innen paret til slutt kom seg på flyet bare noen sekunder før avgang.
Slik kan det være også i våre liv. Et fillete ytre kan være helt OK, mens det livet som i det ytre ser flott og ordentlig ut, innerst inne kan mangle noe vesentlig. Du mangler én ting, sier dagens bibelvers. Én - er for mye…
Bönn:
Herre, hjelp oss evaluere våre liv slik at vi ikke lurer oss selv til å tro at alt er vel til tross for at noe mangler der inne. Gi oss mot til å overgi våre liv helt og fullt til Deg og la Deg lege og reparere det som er i stykker.
 |
|
|
 |
|
|
|
|
|

Dagens Andakt finnes også som bok på svensk. Les mer på den svenske siden av rupeba.se
|
|
|